Kontraster i Vung Tau

Xin Chau på dere nok en gang alle sammen!

I helgen var vi og feiret bursdagen til Tanh på restauranten som søstra hennes jobber på. Skikkelig vietnamesisk mat som dere ser på bildet under. Tanh er forresten hushjelpa vår. Hun stuller litt i huset vårt, men det viktigste med Tanh er at hun hjelper oss med ting som man må kunne vietnamesisk for å klare.

Denne gangen skal vi egentlig ikke skrive om Tanh, men vi skal skrive om Vung Tau. Fylket vi bor i heter Ba Ria Vung Tau, og Ba Ria er et handelssentrum og liten by rett i nærheten av Vung Tau.
Vung Tau er den mest velstående byen i Vietnam fordi at det er oljebyen her og fordi at det er den viktigste badebyen for de 10 millioner menneskene som bor i Ho Chi Minh City. Vung Tau er i tillegg den byen i Vietnam som er i raskest og størst vekst.
Ba Ria derimot ligger langt bak på lista. Så i helgen reiste vi til Ba Ria for å se litt av Vietnam som ikke er fullt så glamorøst.
På disse bildene er vi i det lokale markedet i Ba Ria. Det er enormt stort og alt er enormt billig, det er enorme mengder med varer og alle selger det samme. Ester kjøpte seg sandaler, og hadde hjelp av minst ti ekspiditører i en halvtime. Sandalene kostet 23 kroner, så da kan dere bare regne ut hva ekspiditørene tjener folkens!
Vi gikk litt rundt markedet der de selger matvarer. Tenkte vi skulle titte litt. Men de som jobber der tittet mer. De glodde på oss og vi tittet på dem. Damene over selger tørrfisk som de har tørket i gata der de bor.
På bildet over er det en balje med tørket blekksprut klart for salg.
Dama over selger tørkede reker i forskjellige størrelser. Vi synes dette er sløsing med reker, men vietnameserne bruker dem som smakstilsetting i maten sin, og tørkede reker holder jo mye lengre i varmen her nede.
Denne dama selger kokte kremmerhusskjell med chili som står og putrer i solsteika. Det er visse ting vi antagelig aldri kommer til å spise her nede. Men det er nok krafta fra disse skjellene som er selve maten, og det er helt sikkert veldig sundt. Hvertfall hvis det hadde vært rent.
På veien ut fra Ba Ria endrer omgivelsene seg fra litt begredelig til fantastisk på noen få minutter. På bildet over ser man huset til fiskere i Ba Ria. På bildet under ser man innkjøringen til Vung Tau.
Vung Tau ligger ytterst på en halvøy, og det er 15 km vei med velstelte og topptrimmede blomster og busker i midtrabatten og veikanten.
Alle de tusenvis av busker langs veien blir klippet med saks manuelt. Helt utrolig!
Og det er damer som hun på bildet over som klipper buskene. Disse damene ligger med rompa i været dagen lang og klipper med saksa si, -i solsteika!
De plukker også søppel som de putter i de karakterisitiske grønne vognene sine.
Vi kaller disse damene for spøkelser fordi at de dekker seg til i ansiktet for å beskytte seg mot sola.
Mens vi er inne på yrker:
Mannen over er en typisk lokal fisker. Han ror rundt hele dagen alene, og drar opp en liten fisk i ny og ne, hvis det er noen fisker igjen da.
Så må dere titte ekstra nøye på hvordan mannen på bildene over ror. Han ror faktisk med bena, uten at føttene er festet til årene. Prøv det til sommeren!
Vung Tau er en velstående by, men likevel full av kontraster. På bildet over ser dere det kuleste huset i gata der vi bor.
På bildet under ser dere et annet hus like ved. I dette huset er det en liten isfabrikk. De fryser springvann, og så kommer det folk og kjøper isblokker som de tar med hjem fordi at de ikke har kjøleskap. Akkurat slikt drev man med i Kragerø for over hundre år siden.
Huset under ligger også i gata der vi bor, og her er det søppelmottak og sorteringsanlegg. Spøkelsene kommer og leverer brusbokser som de har plukket opp nede i byen.
Bildet under er også fra Lac Long Quan der vi bor, og dette er faktisk en cafè. Hun som driver cafèen bor og sover i cafèen når det ikke er gjester der.
Mer om bygninger:
Akkurat som i resten av Vietnam er det mange bygninger her som er oppført i fransk kolonistil.
Bygget over ligger i enden av Bacu street som er den største handlegata i Vung Tau. Bygningen har veranda og sprosser foran vinduene som er velkjent fra kolonitiden.
Russerne har lett etter sort gull og bodd i Vung Tau siden 80-tallet. Sjekk flagget på bildet over! Det bor mer enn 2000 russere i Vung Tau, men de oppholder seg for det meste inne på et område som de disponerer midt i byen. De har eget sykehus, egen skole og eget av alt.
Byggene er oppført i velkjent russisk grå og formløs stil.
Russisk balkong.....
Det er mange fargerike vietnamesiske bygninger. Men de maler bare forsiden, for før eller siden kommer noen til å bygge rett inntil, og da er det jo liten vits i å ha brukt penger på å male sidene!
Huset på bildet over ligger faktisk rett ovenfor russer-kvarteret.
Jenny og pappa Per var ute og kjørte litt scooter i helgen for å ta noen bilder av kontrastene i Vung Tau til bloggen. Vi kjørte da det var siesta, og da ble det noen sovebilder også.
Karen på bildet over sover som en stein mens trafikken dundrer forbi. Men han er antagelig redd for at noen skal rappe sykkelen hans, så han har gjort seg selv om til en menneskelig sykkellås.
Når det er siesta så tar man bare hengekøya si og henger opp i en palme eller telefonstolpe, og vips så ZZZzzzz.....
Det ligger en fiskelandsby inne i Vung Tau som ikke har fullt så god standard som resten av byen. Vi brommet rundt med mopeden i de trange gatene, og familiene vinket fornøyd til oss der de satt på gulvet og spiste middag. Ingen sure miner, vietnamesere er fantastiske mennesker!
Her er bilder fra noen smau inne i fiskelandsbyen. Det var så smalt at Jenny måtte gå av scooteren, og vi måtte lirke den rundt hushjørnene. Her bygger de husene med materialer de har for hånden, og maling det er noe tull!

Inngangspartiet på huset over minner om hytta som ungene snekret da vi var hjemme på påskeferie. Og ungene hadde aldri snekret før.....
(Står hytta der ennå, Ingunn?)

I fiskelandsbyen tørker de fisk i gata, på hustakene, på fortauene og rett og slett over alt.
Og det er ikke luktfritt..... Da det bygynte å dukke opp flere og flere propeller på fortauene skjønte vi at vi nærmet oss det lokale verftet. Vi tok en tur inn, og der var ingen vakter som stoppet oss. Bare hyggelige folk som hilste og smilte.
Disse fiskebåtene bygges på samme måte som vikingene bygde sine skip i Norge for over 1000 år siden! Den eneste forskjellen er at disse båtene har motor. Og de har elektronisk navigasjonsutstyr, ....tror vi.
Materialene sages til på verftet av svære tømmerstokker. Etter en stund blir de til en fin vietnamesisk fiskebåt.
Og da kommer vi til dagens siste kontrast i Vung Tau: Her ser vi Erlend Lia fra Prestekraveveien 2 i Kragerø som sitter i kapteinstolen i en ferdigbygget båt på det "norske" skipsverftet i Vung Tau.
Men vi er faktisk ikke langt unna det lokale verftet i fiskelandsbyen. Teknologien ligger noen hakk foran det lokale fiskelandsbyverftet, men det er faktisk akkurat derfor at vi er i Vung Tau akkurat nå.

Og det er vi glade for!

Hen Gap Lai

Hei og hadet til Lia

Xin Chau på dere alle sammen.

Vi er utrolig heldige. Ikke bare har vi det tipp topp i Vietnam, men jammen får vi ikke besøk fra Norge i tillegg. I forrige uke kom familien Lia fra Kragerø for å se hvordan vi har det.

På bildet over ankommer Erlend, Mina, Siv og Geir til Vung Tau med hurtigbåten fra Ho Chi Minh City. Lisa er der også, men hun har fått en blid Vietnameser foran seg. Vietnameserne er fæle til å snike.
Lia hadde vært nesten to uker i Thailand, men de hadde ikke spist kokosnøtter, så da synes vi de burde teste det. Lia var heller ikke lei av å bade, så den første dagen gikk med i bassenget hjemme hos oss. Deter ca. 35 grader her for tiden, men myndighetene skrur av strømmen annenhver dag. De selger strømmen til Kambodsja. Og det er et problem, for da virker ikke kjøleanlegget i huset, og det blir veldig varmt inne. Den dagen Lia kom fikk vi heller ikke startet nødgeneratoren som kan gi oss litt strøm. Ni mennesker i et hus som ikke fikk strøm før klokka ni på kvelden ble en varm opplevelse.
Erlend hadde bursdag da han var i Thailand, og da måtte vi jo bare feire med muffins i Vietnam.

Lia var hos oss en uke, og vi hadde det veldig hyggelig. Pappa Per måtte desverre jobbe, men alle de andre reiste til den fine stranda i Ho Tram og utforsket Vung Tau. Sammen testet vi en rekke Vietnamesiske restauranter. Alle barna var flinke til å spise vårruller, reker, blekksprut og annen typisk Vietnamesisk mat.
Vi avsluttet oppholdet med å dra sammen til Ho Chi Minh City. På bildet over bader Lisa, Erlend, Mina, Ester og Jenny i bassenget på taket til hotellet vårt i HCMC. Legg merke til utsikten i bakgrunnen.
Vi var på Hard Rock Cafe som nettopp har åpnet i HCMC, og vi spiste et herlig måltid med 14 forskjellige grillretter på Au Lac do Brazil. På bildet over tar vi oss litt drikke i varmen på Rex Hotel, og det er litt spesielt. Rex er ikke bare et snobbete hotell, men det var også hovedkvarteret til amrikanerne under vietnamkrigen.
En uke går veldig fort. Vips så hadde Lia vært hos oss en uke. Det rare er at de reiste for fem dager siden og de er ennå ikke kommet hjem til Norge. Eyafjallajökull på Island har sørget for at Lia fremdeles befinner seg i Asia. Vi krysser fingrene og håper at det går et fly til Norge med det aller-aller første!
Før Lia kom til Vietnam tilbrakte vi påsken hjemme i Norge. Tiden gikk altfor fort der også, men vi rakk å møte venner hjemme i Kragerø, og vi møtte kusinene i Porsgrunn og Kristinsand flere ganger. På bildet over har Mette, Vivil, Sofie, Ester, Ylvali, Alva, Jenny, Johanne og Fryd styremøte på gulvet til bestemor i Porsgrunn.
Vi avslutter dette innlegget med noen rariteter.

Her om dagen lå det en øgle og fløyt i bassenget vårt. Øgla hadde desverre fått for mye vann i lungene, oksygenet gikk tomt, og hjertet sluttet og slå.

Men vi rakk å studere denne sky krabaten før den ble kastet ut på gata og spist opp av maur.

Vi rakk ikke å gi den en anstendig begravelse, for dette var rett før Lia kom på besøk.
Vi har sett noen få øgler, men de liker ikke oss og er veldig raske til å hjemme seg.

Det var artig å studere Ørnulf Øgle litt på nært hold.
Trafikken i Vietnam er galskap, og de som bygger veier er med på å legge opp til det.

Flere steder rett ved der vi bor står en telefonstolper midt i veien og biler og mopeder passerer i begge retninger på begge sider.
Folk selger alt mulig overalt. Det er vanlig å selge saker og ting fra mopeder. På bilder over er det gullfiskselgeren som har parkert for å la fiskene koke litt i sola.
På dette bildet er det hundeselgeren som har stoppet og fått en kunde. Vi tror slett ikke hundene har det noe bra i sola.
Vietnameserne stabler så mange de kan opp på mopedene sine. Når de har med barn er det vanlig å sette en krakk på scooteren. Dette hadde ikke onkel politi likt særlig bra i Norge.
Dette siste bildet ser ikke så veldig spesielt ut. Men når man sjekker sikten til denne syklisten og vet at gatene er fulle av slike transporter, for det er jo nesten ingen som har biler her. Da er det utrolig å se hvordan alle mopedene snirkler seg rundt hverander uten at det skjer flere ulykker.

Snart skal vi lage et innlegg på bloggen som bare viser alt det rare i trafikken.

Hen Gap Lai!