Đôi xe đạp sân golf

Đôi xe đạp sân golf betyr tandemsykkel og golf.
Xin Châu forresten!
Vi sleneger inn en stemningsrapport for desember. Nå er det bare 5 dager til vi skal reise hjem, og vi må finne på gjøremål slik at vi får tankene inn på annet enn Norge som vi savner veldig nå.

Vi har vært ute og syklet i helgen, skikkelig ute og syklet...

Men først:

Det bor nesten 50 norske i Vung Tau, og 3 svenske. Vi har blitt gode venner med de svenske her nede, og på fredag inviterte vi Christer, Eva og Dag hjem til oss på en skikkelig skandinavisk hjemmelaget middag. Deilig å spise litt hjemme også!

På lørdag leide vi oss tandemsykler og la i vei langs Back beach. Kult å sykle tandem, og deilig å sykle i den svale brisen langs stranda. Det har vært opptil 35 grader her i det siste, så vi prøver å ligge unna de varmeste stedene.

Målet for dagen var driving range'n, for der er det god gjennomtrekk. Vi kjøper noen hundre baller og smeller dem avgårde så langt vi kan. Gøy!

De har en liten putte-bane mellom palmene også. På bildet ser det veldig flott ut, men faktum er at det bor mennesker i blikk-skur rundt hele veien. Vi betalte ca. 65 kroner for å klaske ut mange hundre baller, for å putte og for 6 flasker brus. Her i Vietnam er det ikke nødvendig å være gjerrig.

En fin dag med familien på golfbanen. Vi syklet hjem igjen, og i dag er alle støle i rompa.

I dag har vi vært på stranda sammen med familien Fouche fra Frankrike. De har tre små barn, og den eldste, Camille går på skolen sammen med Ester og Jenny. Resten av dagen har gått med til å se på Jul i Blåfjell på DVD. Nei nå er vi jammen klare for Norge, dere!

Om en uke er vi der!

Yesss.

Tam Biet - EJT&P

Franklin og Frank

Xin chào ở đó gia đình trong lạnh!
(Hallo der hjemme i kulda!)

Vi passer på å gjøre saker og ting som ikke er mulig hjemme i Norge. Her i Vietnam er det ikke så mange regler for hva som er lov til å fange og spise osv. Det kan godt hende det er noen lover og regler, men det er i hvertfall ganske få som følger dem.
Så nå har vi fått husdyr, eller rettere sagt: Jenny fikk skilpadder til bursdagen sin av bestemor og bestefar i Norge.
Franklin og Frank er to søte krabater som lever et litt kjedelig liv i akvariet sitt. Men de er artige å følge med på. De sover mye, og strekker halsen over vannskorpa for å puste en sjelden gang.

Vi slipper dem ut på stuegulvet når vi gjør reint akvariet. Hvis noen trodde at skilpadder er trege så tar de feil. Franklin løper avgårde så snart han er på gulvet. Frank het først Pysa og foretrekker å kule`n i skallet sitt. Han er litt .... pysete.

Franklin er nyskjerrig og liker å svømme rundt. Når vi titter inn til ham stikker han hodet ut av skallet og blunker lurt med det ene øyet. Han er en sjarmør med bra dametekke.

Frank ligger og later seg på steinene sine. Han er så lat at noen ganger må vi pirke på ham fordi vi tror at han er død. Men han er bare litt sedat. I det siste har han blitt litt minder pysete, og han gidder å stikke halve hodet ut av skallet når vi hilser på. Så fra i dag skal han få slippe å hete Pysa.
Egentlig håper vi at en av gutta er jente, slik at vi kan få egg etter jul. Noe små-skilpadder hadde vært kult. Vi har jo erfaring med hann-hamster som får barn. Da kan vel hann-skilpadder få barn også?

Jenny feiret bursdagen sin med jentene fra klassen. Hannah, Paige, Kim og Elizabeth er blide og snille jenter. Jenny og Ester er blitt gode i engelsk, så nå gjør vi akkurat det samme som hjemme i Norge, slikt som bursdager. På torsdag besøkte Ester en jente fra klassen som heter Camille fra Frankrike helt alene. Det gikk bra med språket.
Denne helgen har Hannah og Paige vært på overnattingsbesøk hos oss. Gøy!

Vi har laget atillier i garasjen. Vi kjøper lerret, oljemaling og terpentin av en kunstmaler i Bacu street, og i bursdagen til Jenny malte alle gjestene hvert sitt kunstverk som de fikk med seg hjem.

Huset vårt har 4 meter opp til taket og har nakne vegger, så vi har bestemt oss for å pynte det opp med egenprodusert kunst. Akkurat nå holder Jenny på med å male huset vårt hjemme i Kragerø, og det ligner!

Bursdagen til Jenny ble avsluttet med at Elizabeth datt i bassenget med klærne på. Da måtte jo Jenny sympatidette i bassenget også!

Det er kommet temmelig mange norske til Vung Tau denne høsten. Det bor nå 50 norske her, og det er fler enn i hele resten av Vietnam tilsammen!
Vi er ofte ute og spiser middag på resaurant sammen i en stor gjeng. Og det er hyggelig! Og billig. På bildet over er vi på Lan Rung som serverer lokal vietamesisk mat. Vi bestiller mange retter som vi deler og blir stappende mette. Som regel koster det oss 20-30 kr. for en person.

Ja-ja alle sammen. Nå lengter vi hjem til Norge, og det skal bli herlig å komme hjem om 13 dager!

Chúng tôi thấy sớm!
(Vi sees snart!)

Hong Kong

Xin Chau på dere!

I forrige uke fylte Jenny 10 år, og det var sååå hyggelig med alle hilsnene fra Norge. Takk til alle som sendte SMS og e-post til Jenny!

Vi klinte til og reiste til Hong Kong for å feire bursdag. Hong Kong ligger bare litt mer enn to timer med fly fra Ho Chi Minh City, så vi har satt oss et mål om å besøke steder som vi antagelig aldri ville reist til fra Norge i løpet av tiden vi oppholder oss her i Vietnam.

Hong Kong er motsatt av Vietnam. Alt er rent, alt virker, og alt er planlagt og vel tilrettelagt. Vi hadde en fantastisk helg i Hong Kong!
Med 7 millioner innbygere og 6300 innbyggere per kvadratkilometer er dette verdens tettest befolkede område. Trangboddheten er løst ved bygninger som strekker seg i høyden. Byen er et av de få stedene hvor skyskrapere blir til en skjønnhetsopplevelse. Og det er mange av dem. Hong Kong har flest skyskrapere i verden, og noen av de aller høyeste også. En fantastisk atmosfære med blanding av toetasjes gamle trikker, templer, kirker, 18000 like drosjer, bankpalass og gatemarkeder. Vi koste oss bare med å være på en merkelig og annerledes plass, men vi rakk å besøke noen attraksjoner også.

Vi tok metro rundt om i byen, og det var veldig lett selvom stajonene var store. Fra sentralstasjonen tok vi en utendørs rulletrapp med tak som går flere hundre meter opp i åsen langs skyskraperne.

Rulletrappa passerer SOHO som har barer og cafèer klint inntil hele veien. Vi kunne spise av maten til gjestene hvis vi ville. Vi kunne se opp i skyskraperne og ned i gamle trange smug med markeder og boder.
En helt sprø opplevelse. Hotellet vi bodde på lå i et veikryss hvor veiene snor seg som spagetti rundt bygningene, og det var plass til trikk der også. Vi hadde panoramautsikt til dette da vi spiste frokost.

Så fant vi ut at det var Disneyland i Hong Kong. Egentlig hadde vi andre ting å gjøre, men det går liksom ikke an å hoppe over Disneyland når man er rett i nærheten. Vi tok metroen ut, og alle vognene hadde Mikke Mus-vinduer. Legg merke til at også håndtakene i taket på bildet over har Mikke-ører.

Disney på kinesisk.

Denne Disney-parken er nok mindre enn de i USA, og det var ikke så mye store ting å kjøre der. Mest souvenir-butikker. Men det var mange karuseller for små barn. Og asiatere er rare: Voksne damer og menn står lenge i kø for å kjøre karuseller som bare barn gidder å kjøre hjemme i Norge. Derfor var det litt lengre køer enn det vi syntes var kult.

Men det var mye prinsesseslott og utstillinger som barn synes er bra.

Pluto hadde egentlig ikke lov til å la seg avfotografere uten at gjestene betalte for det.
Men Ester fikk ham til å gjøre et unntak, og det var jo hyggelig.

Så vi forlot Disneyland før fyrverkeriet begynte, for vi ville tilbake til byen.

I byen tok vi en tram til Victoria Peak som er den høyeste fjelltoppen på Hong Kong Island. Men den ligger midt i byen, og jammen er det ikke skyskraper på toppen der også. Turen til Victoria Peak minner om Fløybanen i Bergen, men her snor banen seg mellom skyskraperne som har de dyreste kvadratmeterprisene i verden.

På søndag var vi Ocean Park, en blanding av dyrehage og tivoli. Litt hyggelig å ha sett kjempepandabjørn i Kina.

I Ocean Park går det en Cable car (gondol) fra den ene delen til den andre over en fjelltopp. En tur med fantastisk utsikt og litt skummel.

I Ocean Park var det litt kulere karussell-ting enn i disneyland.

Vi var på delfin-show i Ocean Park også. Veldig, veldig gøy og fascinerende!

Hong Kong har Madame Tussauds vokskabinett.
Det falt i smak for Ester og Jenny.

Her posserer Ester og Marilyn.

Barrack synes at Jenny er litt kul.

Elisabeth lot ester få sitte...

Hong Kong har eget gullfiskmarked, blomstermarked og fuglemarked. Vi sjekket ut dette. Vanvittig liv og røre, og fugler i alle farger og fasonger. Asiatere er jo glad i fugler, og spesielt de som bor i skyskrapere, for de kan jo lufte fuglene på verandaen. Fuglemarkedet hadde egne trær hvor kundene kunne prøve-henge burene for å se hvordan de tok seg ut.

Vi hadde fire fine dager i Hong Kong. Synd at Hong Kong ligger så langt unna Norge, for hit skulle vi gjerne reist igjen!

Mrs. Norway

Xin Chau,

Vi tok en tur på Backbeach i dag. Stranda er griste, så vi rigget oss til på Dolphin Club, stedet der russerne fra Vietsovpetro tilbringer søndagene i bassenget. Når vi er på Backbeach avslutter vi bestandig dagen på Highland Coffee ved Imperial Hotel slik at mamma Tove kan få seg en skikkelig kopp kaffe. Og der var det liv og røre kan dere tro! Det viste seg at verdensfinalen i Mrs. World holdes på Imperial Hotel i Vung Tau, -av alle steder. Vi gikk selvfølgelig inn på Imperial for å finne noen misser, og misser fant vi!
Fra hele verden og fra 185 cm og oppover. Vi spurte Mrs. Pakistan om det var noen misser fra Norge der. Til slutt kom vi i prat med Mrs. Denmark og fikk henne til å få tak i Mrs. Norway for oss.
Og Mrs. Norway ble veldig glad for å møte noen fra Norge. Vi hadde en lang og hyggelig samtale med Mrs. Norway som er fra Sandefjord. Vi fortalte at vi bor rett ved, og inviterte henne hjem til oss. Så får vi se da, kanskje vi får celebert besøk til uken.

Nok en hendelse som føyer seg inn i rekken av merkelige opplevelser for familien Kittilsen i Vietnam.

Hen Gap Lai

Stemningsrapport

Xin Chau,

Vietnamesere er snille mennesker. Mamma Tove har blitt kjent med mange i det nye nabolaget i løpet av uka. De vil hjelpe til med alt, og vet ikke hva godt de kan gjøre for oss. Fantastisk hyggelig!
I morgen skal nobo Vung ta med Tove på markedet for å vise henne kattekjøtt og hundekjøtt. Men Tove skal ikke kjøpe noe, …håper vi!

Vi rusla litt i byen i kveld, og Jenny kjøpte tre roser av en fattig dame. Damen spurte Ester om hun også ville kjøpe, men Ester var tydeligvis ikke i rose-humør i dag. Da vi hadde gått litt kom dama løpende etter oss med en rose som hun mente Ester burde ha. Hun syntes det var urettferdig at Ester ikke fikk. (Også hadde vi sikkert betalt for mye for rosene til Jenny.)

Vi kjøpte oss tredemølle i dag. For første gang virket ikke bankkortet i minibanken, og da vi fortalte folkene i butikken at vi måtte komme igjen i morgen, ble de nok engstelige for at vi ikke kom til å kjøpe tredemølla. Så damene i butikken ringte til en bekjent som kjørte pappa Per rundt på moped helt til han fant en minibank som virket. Her gir man ikke opp med det første!

Selv om Vietnamesere er snille, så er det noen som lar seg friste til å naske litt. Her om dagen kjøpte vi en flettet kurv som vi ville bruke som søppeldunk. Systemet med å hive søppelposene utenfor porten tiltrekker rotter, og vi tenkte at vi kunne holde rottene unna hvis vi la posene i en kurv. Men det var visst ikke så lurt, for etter noen timer var søppeldunken stjålet.

Vi opplever artige hendelser som dette hele tiden. Akkurat nå er det tipp-topp å bo i Vietnam.
Vi begynner nok å venne oss til det vietnamesiske livet. Da vi flyttet til Vietnam var vi temmelig sikre på at vi ikke skulle flytte til et annet sted uten vakt. Men nå har vi fått hus, -uten vakt.
Og da vi kom hit lovte vi hverandre at vi ikke skulle kjøre moped i denne galskap-trafikken. Men i dag har vi vært og bestilt oss moped….

Ingen bilder denne gangen, men vi legger ved en video vi tok med telefonen. Forrige gang vi var i Saigon bare måtte vi filme da vi havnet i trafikkork i en rundkjøring. Dette kommer vi aldri til å oppleve i Norge!

Tan Biet!

Lac Long Quan

Xin Chàu på dere!
Lenge siden sist.
Vi har vært opptatt med å flytte i det siste. Det ser ut til at vi blir her lenge, og da er det mer trivelig å ha et hus enn en liten leilighet.
OBS-OBS! Ny adresse:
11 lot D, Lac Long Quan Street, Ward 2, Vung Tau City, Vietnam.

Huset thar fire soverom, så nå kan dere som kommer etter jul regne med å få bra overnatting hos oss.
Det er et lite plaskesvømmenedkjølingsbasseng i hagen, og det kommer nok til å være mye i bruk. For nå er regntiden over, og vi har sol hele dagen.
Vi spiser frokost ute, hanen hyler ute i gata og naboen øver trumpet kl. 7.00 om morran med dørene oppe. Riktig eksotisk! Det er noen tjuvradder i området, så vi har sikret oss alt vi kan mot innbrudd. Det er gitter på alle vinduene, og vi har innstalert alarm. I går fikk vi ny safe levert på døra av et par hyggelige karer på moped.

Dette er en merkelig gate med flotte hus i alle ulike stilarter blandet med skur og krypinn. Det løper griser rundt i gata, og naboen vår lever av å samle inn brusbokser. Før han sender dem avgårde, heller han tusenvis av bokser ut på gata og kjører fram og tilbake på dem med lastebilen sin. Bildet under ble tatt i går under hans siste brusbokssmæsjelastebiloverkjøring.

Det beste med å bo her er at mange av barna på skolen også bor her. Thai bor rett vedsidenav og Ugo, Anh og Kelly bor også rett i nærheten.

I går var vi i bursdagssleskap hos Erik som jobber sammen med pappa Per. Han og flere andre kolleger bor også i Lac Long Quan.
På festen var det også flere vietnamesere vi er blitt kjent med. Hun med den fine silkekjolen heter Nghoc, og vi har det veldig gøy sammen med henne. Helt til Nghoc er Nghoc.

Tilværelsen vår har endret seg de siste dagene. Vi har mange kjente rundt oss, og vi kan leke ute i gata. Deilig!
Nei, nå må vi ned å vaske litt gekkobæsj fra veggen på kjøkkenet.

Hilsen
Ster, J9, TåV og Pr

Phu Quoc

Xin chàu igjen!
Ester og Jenny hadde bare sommerferie i to uker i år, og pappa Per har ikke hatt noe ferie i det hele tatt. Så vi har gledet oss til høstferie veldig lenge. I Dagbladet i Norge hadde vi lest om øya Phu Quoc som skulle være en "tropisk perle med azurgrønn sjø, palmer og vaniljesukkersand som ennå ikke er dekket av parasoller og menn i små truser".
Den dråpeformede øya ligger der og venter i den thailandske golfen. Phu Quoc er Vietnams tropiske lille under med naturreservat og uendelig lange strender. Det er ikke rart at Kambodsja gjør krav på det vakre landområdet som ligger og lokker bare femten kilometer fra grensa deres. Lokalbefolkningen fisker, dyrker pepper, lager fiskesaus, og prøver å henge med i den raske utviklingen idet stadig flerereiseoperatører oppdager dem.

Vi har et mål om å oppsøke steder hvor vi kan snorkle og utforske livet under vannskorpa.
Ved Phu Quoc er det korallrev og man kan dra på båttur for å snorkle. Men desverre så satt alt ekstremværet i Asia en stopper for disse planene. Tsunamien i vest merket vi ikke, men tyfonen fra øst påvirket nok været langs hele Vietnam i denne perioden.

Dette bildet er fra Chen La hvor vi bodde. Temmelig luksuriøst i forhold til resten av øya.
Ester og Jenny med paraplyer i bakgrunnen. Vi hadde regn nesten hele tiden, og svært mye vind.

Det var desverre ikke mulig å bade på stranda der vi bodde. Men det var fint der, da!

Vi bodde i bungalow med høy standard. Boblebad på verandaen er greit når man ikke kan hoppe ut i sjøen.

Kveldskos i bambusen med verdens beste pizza (!)

Vi hadde kostet på oss å bo standsmessig denne uken fordi at vi nesten ikke har ferie i år.
Men det er mulig å bo ekstremt billig på Phu Quoc (under). Faktisk både rent og billig. (Men vietnamesisk rent skal man ikke ta for gitt....)

Tilogmed fiskerne måtte vente noen dager til uværet hadde gitt seg. De satt faktisk i båtene sine og ventet, -på land!

På Phu Quoc har tiden stått stille, og man bor veldig primitivt. Om disse husene overlevde stormene vet ikke vi, men det tar nok ikke lang tid å bygge dem opp igjen.

Typiske hus på øya. Bølgeblikk og palmeblader gjør susen.

Mange bølgeblikkblikk-hus på Long Beach. Man setter opp huset sitt der man har lyst.

Men parabol og TV skal man ha. Hvor strømmen kommer fra fant vi aldri ut...

Dette er fra fengselet Coconut Prison på Phu Quoc som er lagt ned. I containeren på bildet over var det en tiger, og fangene som prøvde å rømme ble puttet inn til tigeren. Vi var ganske stumme etter å ha sett dette fengselet som var et av de mest grusome i Vietnam. Det er faktisk bare 20 år siden folk ble torturet her, de aller fleste fangene omkom.

På tross av uværet klarte vi å finne en god strand. Dette reddet ferieuka! På jakt etter den perfekte stranda leide vi en drosje for en hel dag og det betalte vi tilsvarende 200 kr. for. Vi ba drosjesjåføren om å ta oss med til den hviteste stranda på øya. Etter en times biltur på humpete rødfargede grusveier synker tærne ned i det myke pudderet på Sao Beach. Fantastisk!

Hvit sand, lokale fiskere og slettes ikke noen andre turister.

I denne lagunen sør på øya var det faktisk helt vindstille og ikke en krusning på sjøen, endelig litt flaks!

Men det var jo ikke bare strøkent. Bak stranda bor fiskerne i de enkle husene sine, men det har sin sjarm. Vi snakket litt med de som bodde der, og hjalp en fisker med å bære båten hans ut på sjøen.

Litt overskyet, men likevel deilig når det er varmt og vindstille.

Phu Quoc har verneverdige skogsområdene med rikt dyreliv. Vi er glade for at denne kameraten under var i bur. Den hadde en grusomt dårlig ånde.

Apene sier aldri nei takk til bananer.

Vi tok oss en tur inn i jungelen for å titte på en foss som visstnok skulle være veldig vakker.

Vi synes vi var litt gærne som gikk inn i jungelen alene. Vi tenkte at det sikkert var noen farlige kryp rundt oss, så vi gikk i raskt tempo. Fossen var fin den, men vi skjønte at vi ikke var alene i jungelen da vi så Vietnameserne som satt i bunn av fossen og vasket klær og drakk øl....

Hvit sand = lykkelige barn

Phu Quoc er berømt for sin pepperproduksjon. Hvis man titter på pepperbøssa hjemme i Norge, så står det sansynligvis Phu Quoc på den.
Men fersk pepper er spesielt godt. Vi kjøpte med oss masse pepper fra Phu Quoc, og etter at vi kom "hjem" har vi fortsatt å spise baguett med smør og pepper på.... Mmmmm

Hvor er arbeidstilsynet?
Stillasene i Vietnam er for det meste bygget opp av det man har for hånden.

Skal du ha kjøtt så går du til slakteren. Slakterne i Vietnam har ikke butikk, de har tralle.

Skal du ha kylling i Vietnam så behøver du ikke å gå til slakteren, for høner og gjess selges overalt som på bildet over. Hvis salget av høner går tregt så kan man jo ta seg en....
....høneblund.

På Phu Quoc er bygningsplanleggingen litt som i Kragerø, litt tilfeldig og litt rotete.

Å spasere langs brygga er også som i Kragerø. Hvis du skal gå rundt må du nemlig smyge deg litt. Fiskebåtfåten på Phu Quoc er stor. De som ikke dyrker pepper er fiskere, og de bor i båten sin. Her er det rishatt og tradisjonsrike drakter som gjelder.

Litt om høner igjen.
Hvis du har en moped så er det ikke nødvendig å ta liv av hønene før du kjører hjem. Kjøttet blir jo ferskere hvis du lar hønene henge bakbundet på klørne og opp ned på styret på mopeden.
Hvor er mattilsynet?
Svaret er: Langt unna, og det kommer de til å være temmelig lenge.

Fru Nguyn er på vei til markedet.

På Phu Quoc er det sykkel som gjelder, ikke moped som i byene på fastlandet.

Det sies at Phu Quoc har den fineste solnedgangen i hele Vietnam. Den fikk vi aldri sett. Regn og storm ødela delvis ferien vår på Phu Quoc. Vi fikk heller ikke dykket og badet slik vi hadde planlagt. Men vi opplevde masse som vi ikke hadde planlagt. Fantastisk å se hvordan et isolert samfunn fungerer. Et samfunn som sansynligvis ikke ønsker å endre seg fra der det befinner seg. Vi fant riktignok en internettkafè i en bambushytte langt inne i jungelen, men det var bare en av mange merkelige opplevelser. Øya er ikke for turister som forventer at alt skal gå på skinner.Veiene er humpete, kveldstilbudene få, og det er langt mellom minibankene. Dagene går først og fremst med til å ta det med ro. Phu Quoc er antagelig et reisemål for turister som har hørt om øya av andre reisende. Backpackere som har syklet seg gjennom Vietnam, pensjonister som foretar sitt livs reise, vietnamesere på ferie, europeere som bor og jobber i Asia, og oppdagelsesreisende på jakt etterden perfekte stranda. Som oss.
Hotellene popper opp som paddehatter, og de planlegger en internasjonal flyplass på Phu Quoc nå, så det er nok ikke lenge til opplevelsen av å reise hit blir en ganske annen.