Mikke Mus

Thời gian qua!

Tida flyr!

Vi har et slags jubileum denne helga. Vi skal jo være her i to år, og nå har vi faktisk vært her halvparten av tiden alt.

Denne helga har vi bare koset oss hjemme i huset. Vi har vært late, Ester og Jenny har sett 24 episoder av Jul i Svingen, og vi har vært ute i varmen og spilt tennis både på lørdag og på søndag. Og så har vi lastet ned de siste låtene til tante Tine fra iTunes. Vi digger Wulff, og vi oppfordrer alle vi kjenner til å laste ned og sjekke ut disse sangene!

I går var Ester nede hos skredderen og hentet en badedrakt hun har fått sydd etter egen oppskrift. Mikke Mus badedrakt med øre-badehette. Skredderen synes drakta var så kul at hun fikk den gratis.

Som dere ser på bildet av Mikke så er skyggene temmelig lange fra lampene på murveggen. Det er fordi sola står nesten rett over hodene våre på denne tiden av året, og da blir det temmelig varmt her. For tiden er det mer enn 40 grader C i skyggen midt på på dagen.

Men det ser ut som regntiden endelig har kommet. Nå blir det vått her, og myggen kommer, men det er to bra ting som oppveier for dette:

For det første blir det mindre varmt, og for det andre så får vi strømmen tilbake. Vietnam har jo vannkraft slik Norge har, men Vietnam har mindre vann...

Nå som det ikke har regnet på lenge, må man spare på strømmen, og det gjør man på den enkle måten at myndighetene skrur av strømmen annenhver dag. Og det er vi leie av, for ingenting i huset virker uten strøm. Det går ikke an å dra opp i do engang uten strøm her hos oss.

Selvom regntiden starter så betyr ikke dette at det pøser ned hele dagen slik det ofte gjør i Norge. Her regner det i 5 minutter, veldig mye riktignok, men så er plutselig alt over og sola skinner igjen.

Neste helg skal vi reise til Kuala Lumpur i Malaysia for å feire bursdagen til mamma og Ester.

Tipper det kommer en liten stemningsrapport derfra.

Hen gap lai!

Chiến tranh và hòa bình

Chiến tranh và hòa bình

betyr krig og fred.

og det har vi opplevd på 16. og 17. mai. I går og i dag.

I går var Jenny og pappa på War Remnants Museum i Ho Chi Minh City. Dette er et av stedene man bør besøke i Vietnam selvom det er temmelig brutalt for barn. Dette museet viser på en virkelig måte hvordan vietnamkrigen var, eller amerikakrigen som man kaller denne krigen i Vietnam. Det er veldig mange bilder i museet, og alle er ekte bilder som er tatt under krigen. Når man er i dette museet blir man helt satt ut av tanken på hvor grusomme mennesker kan være mot hverandre.
På bildet over står Jenny foran det mest berømte bildet fra vietnamkrigen, kanskje det mest berømte bilde fra noen krig noen sinne. Amerikanerne brukte ikke bare bomber, men også gift, gasser, napalm og fosfor mot befolkningen. Og de rammet ikke bare soldater, men også mange kvinner og barn. Noen ganger tok de hele landsbyer som ikke hadde noen som helst å gjøre med krigen!

Barna på bildet prøver å løpe fra et bombeangrep med napalm, og det er veldig tydelig å se på ansiktene deres hvor redde de er. Jenta på på bildet overlevde, men hun fikk store brannskader, og da hun selv ble mor noen år etterpå fikk hun en baby som var utviklingshemmet.
Vietnameserne var ikke helt snille under krigen de heller, men at amerikanerne påførte mange i Vietnam mye vondt er helt klart. Museet har endret navn fra Museum of American War Crimes til War Remnants Museum og man bærer faktisk ikke nag til USA lengre. At Vietnam skulle være identisk med krig og ødeleggelse er et synspunkt vietnameserne overlater til omverdenen og historikerne. Krigen sluttet for mer enn 30 år siden, og på tross av umåtelige lidelser ser vietnameserne mer fremover enn tilbake.

Dette er en holdning som er imponerende og veldig typisk i Vietnam.

Fra krig i går til fred idag.

Ingen i Vietnam bryr seg om 17. mai bortsett fra ca. 100 nordmenn som bor i landet. Så i dag har vi vært på jobb og på skolen. Ingen sanger, ingen flagg og ingen pølser i brød.

Men vi har spist is, og vi har feiret litt med vestlig mat. Tre familier med barn var sammen på italiensk restaurant og hadde en hyggelig nasjonaldagsfeiring sammen.
Vi klager ikke. Når man er her borte så blir 17. mai-feiring litt fjernt uansett. Vi har jo ikke norske nyheter, norsk skole og norske fridager. Så denne dagen var nesten som alle andre varme dager i Vietnam. Men vi tenkte selvfølgelig på dere hjemme i Norge som sikkert har hatt en strålende nasjonaldag.

Hurra hurra hurra!

Ha Noi og Ha Long

Chúc mừng và chào trong cửa!

(Vær hilset og hallo i luken.)

Vietnam er en sosialistisk republikk og 1. mai er en viktig merkedag her borte. I helgen var det i tillegg 35 år siden reforeningen mellom nord og sør. Så både fredag og mandag var offentlige helligdager og vi hadde fri fra skole og jobb. Da er det bare å komme seg ut og utforske landet!

Vi reiste nordover til hovedstaden Hanoi.

I Hanoi bor det 40 nordmenn, og en av dem er Gunnar som er fra Porsgrunn og som pappa Per har gått på skole med for mange år siden. Vi fikk bo hos Gunnar, Nina, Julie, Aksel og Wilhelm, og for oss var det herlig å møte noen norske barn på samme alder. På bildet over titter Julie på 10 år og Ester utover en av hovedgatene i Hanoi.

Her er Jenny og Julie på drosjetur til en berømt pagode som heter Temple of literature.
Her er Ester foran Vietnams første universitet fra år 1070. Legg merke til skilpadden bak Ester. Det er mange av både levende og steinharde skilpadder i pagoden, og disse symboliserer et lang liv for dem som har tatt eksamen ved universitetet.
Jentene foran en av mange dammer som har skilpadder inne på Temple of literature.
Vi takker Gunnar og Nina for at vi fikk lov å bo hos dem, og håper at vi møtes igjen i Vietnam snart. Her er vi forresten på en veldig bra Vietnamesisk restaurant i Hanoi. Barna er bak kamera....Etter Hanoi reiste vi ut til Ha Long Bay som er Vietnams mest berømte turistmål, og som ligger mot grensen mot Kina. Vi overnattet i en junk som sees på bildet over, og seilte rundt i det fantastiske landskapet.

Ha Long bay består av 1960 øyer av kalkstein og har vært på UNESCOs verdensarvliste siden 1994. Øyene har fantastiske formasjoner og kalles limestone peaks.

Damene er klare til avgang med junken vår. Vi bodde i luksus....

... men de som bor i husbåt ute i bukta bor ikke fullt så fett.
Det er mange som lever av fiske og de bor i båtene sine også.
Dama på bildet over rodde bort til oss for å selge skjell.
Vi så mange kalksteinsgrotter langs turen og de har både stalaktitter og stalagmitter.
Vi klatret opp i fjellet og gikk inn i en enorm hule. Der var det fantastiske stalaktitter, og utrolige figurer som er skapt naturlig.
Slik så det ut mot sjøen da vi kom ut av hula. Det var ekstra mange junker med turister denne dagen fordi at mange hadde langhelg i Vietnam.

Da vi kom ned til junken var det mange som kom i små båter og ville selge masse rart til oss.

Tassen på bildet under hadde fått på seg smoking og ville selge gulrøtter til oss.
På kvelden fisket vi blekksprut og flyvefisk i et lys fra junken. Det var veldig spennende fordi det var bekmørkt der vi overnattet. De franske og vietnamesiske gjestene ombord fikk ingenting, men vi fikk masse på kroken.

Vi rodde gjennom en hule og kom inn i en flott lagune på Monkey island. Hvorfor øya hadde fått det navnet skal det være mulig å gjette seg til ved å se på bildene under.

Vi matet selvfølgelig apekattene med bananer, men vi fikk ikke lov til å gå i land for å hilse på forfedrene våre.Vi hadde et par herlige dager i Ha Long Bay selvom det sikkert hadde vært ennå finere hvis det hadde vært sol. Men det var varmt nok, og det var egentlig litt deilig å komme seg bort fra evig sol og mer enn 30 grader i Vung Tau.
Før vi fløy hjem overnattet vi en annen by i nord som heter Hai Phung. Dette er den viktigste havnebyen i Vietnam, og har flere skipsverft enn hele sørnorge tilsammen. Vi møtte ingen som kunne engelsk, og vi ble temmelig beglodd, så det er tydelig at de ikke er vant til å se blondiner fra Europa der oppe.

Jenny fikk kjøpt seg litt utstyr til skilpadda si, men ellers var det fint lite å ta bilde av i Hai Phung.

Og nå er det leggetid.

Qua đêm!