Chiến tranh và hòa bình

Chiến tranh và hòa bình

betyr krig og fred.

og det har vi opplevd på 16. og 17. mai. I går og i dag.

I går var Jenny og pappa på War Remnants Museum i Ho Chi Minh City. Dette er et av stedene man bør besøke i Vietnam selvom det er temmelig brutalt for barn. Dette museet viser på en virkelig måte hvordan vietnamkrigen var, eller amerikakrigen som man kaller denne krigen i Vietnam. Det er veldig mange bilder i museet, og alle er ekte bilder som er tatt under krigen. Når man er i dette museet blir man helt satt ut av tanken på hvor grusomme mennesker kan være mot hverandre.
På bildet over står Jenny foran det mest berømte bildet fra vietnamkrigen, kanskje det mest berømte bilde fra noen krig noen sinne. Amerikanerne brukte ikke bare bomber, men også gift, gasser, napalm og fosfor mot befolkningen. Og de rammet ikke bare soldater, men også mange kvinner og barn. Noen ganger tok de hele landsbyer som ikke hadde noen som helst å gjøre med krigen!

Barna på bildet prøver å løpe fra et bombeangrep med napalm, og det er veldig tydelig å se på ansiktene deres hvor redde de er. Jenta på på bildet overlevde, men hun fikk store brannskader, og da hun selv ble mor noen år etterpå fikk hun en baby som var utviklingshemmet.
Vietnameserne var ikke helt snille under krigen de heller, men at amerikanerne påførte mange i Vietnam mye vondt er helt klart. Museet har endret navn fra Museum of American War Crimes til War Remnants Museum og man bærer faktisk ikke nag til USA lengre. At Vietnam skulle være identisk med krig og ødeleggelse er et synspunkt vietnameserne overlater til omverdenen og historikerne. Krigen sluttet for mer enn 30 år siden, og på tross av umåtelige lidelser ser vietnameserne mer fremover enn tilbake.

Dette er en holdning som er imponerende og veldig typisk i Vietnam.

Fra krig i går til fred idag.

Ingen i Vietnam bryr seg om 17. mai bortsett fra ca. 100 nordmenn som bor i landet. Så i dag har vi vært på jobb og på skolen. Ingen sanger, ingen flagg og ingen pølser i brød.

Men vi har spist is, og vi har feiret litt med vestlig mat. Tre familier med barn var sammen på italiensk restaurant og hadde en hyggelig nasjonaldagsfeiring sammen.
Vi klager ikke. Når man er her borte så blir 17. mai-feiring litt fjernt uansett. Vi har jo ikke norske nyheter, norsk skole og norske fridager. Så denne dagen var nesten som alle andre varme dager i Vietnam. Men vi tenkte selvfølgelig på dere hjemme i Norge som sikkert har hatt en strålende nasjonaldag.

Hurra hurra hurra!