Phu Quoc

Xin chàu igjen!
Ester og Jenny hadde bare sommerferie i to uker i år, og pappa Per har ikke hatt noe ferie i det hele tatt. Så vi har gledet oss til høstferie veldig lenge. I Dagbladet i Norge hadde vi lest om øya Phu Quoc som skulle være en "tropisk perle med azurgrønn sjø, palmer og vaniljesukkersand som ennå ikke er dekket av parasoller og menn i små truser".
Den dråpeformede øya ligger der og venter i den thailandske golfen. Phu Quoc er Vietnams tropiske lille under med naturreservat og uendelig lange strender. Det er ikke rart at Kambodsja gjør krav på det vakre landområdet som ligger og lokker bare femten kilometer fra grensa deres. Lokalbefolkningen fisker, dyrker pepper, lager fiskesaus, og prøver å henge med i den raske utviklingen idet stadig flerereiseoperatører oppdager dem.

Vi har et mål om å oppsøke steder hvor vi kan snorkle og utforske livet under vannskorpa.
Ved Phu Quoc er det korallrev og man kan dra på båttur for å snorkle. Men desverre så satt alt ekstremværet i Asia en stopper for disse planene. Tsunamien i vest merket vi ikke, men tyfonen fra øst påvirket nok været langs hele Vietnam i denne perioden.

Dette bildet er fra Chen La hvor vi bodde. Temmelig luksuriøst i forhold til resten av øya.
Ester og Jenny med paraplyer i bakgrunnen. Vi hadde regn nesten hele tiden, og svært mye vind.

Det var desverre ikke mulig å bade på stranda der vi bodde. Men det var fint der, da!

Vi bodde i bungalow med høy standard. Boblebad på verandaen er greit når man ikke kan hoppe ut i sjøen.

Kveldskos i bambusen med verdens beste pizza (!)

Vi hadde kostet på oss å bo standsmessig denne uken fordi at vi nesten ikke har ferie i år.
Men det er mulig å bo ekstremt billig på Phu Quoc (under). Faktisk både rent og billig. (Men vietnamesisk rent skal man ikke ta for gitt....)

Tilogmed fiskerne måtte vente noen dager til uværet hadde gitt seg. De satt faktisk i båtene sine og ventet, -på land!

På Phu Quoc har tiden stått stille, og man bor veldig primitivt. Om disse husene overlevde stormene vet ikke vi, men det tar nok ikke lang tid å bygge dem opp igjen.

Typiske hus på øya. Bølgeblikk og palmeblader gjør susen.

Mange bølgeblikkblikk-hus på Long Beach. Man setter opp huset sitt der man har lyst.

Men parabol og TV skal man ha. Hvor strømmen kommer fra fant vi aldri ut...

Dette er fra fengselet Coconut Prison på Phu Quoc som er lagt ned. I containeren på bildet over var det en tiger, og fangene som prøvde å rømme ble puttet inn til tigeren. Vi var ganske stumme etter å ha sett dette fengselet som var et av de mest grusome i Vietnam. Det er faktisk bare 20 år siden folk ble torturet her, de aller fleste fangene omkom.

På tross av uværet klarte vi å finne en god strand. Dette reddet ferieuka! På jakt etter den perfekte stranda leide vi en drosje for en hel dag og det betalte vi tilsvarende 200 kr. for. Vi ba drosjesjåføren om å ta oss med til den hviteste stranda på øya. Etter en times biltur på humpete rødfargede grusveier synker tærne ned i det myke pudderet på Sao Beach. Fantastisk!

Hvit sand, lokale fiskere og slettes ikke noen andre turister.

I denne lagunen sør på øya var det faktisk helt vindstille og ikke en krusning på sjøen, endelig litt flaks!

Men det var jo ikke bare strøkent. Bak stranda bor fiskerne i de enkle husene sine, men det har sin sjarm. Vi snakket litt med de som bodde der, og hjalp en fisker med å bære båten hans ut på sjøen.

Litt overskyet, men likevel deilig når det er varmt og vindstille.

Phu Quoc har verneverdige skogsområdene med rikt dyreliv. Vi er glade for at denne kameraten under var i bur. Den hadde en grusomt dårlig ånde.

Apene sier aldri nei takk til bananer.

Vi tok oss en tur inn i jungelen for å titte på en foss som visstnok skulle være veldig vakker.

Vi synes vi var litt gærne som gikk inn i jungelen alene. Vi tenkte at det sikkert var noen farlige kryp rundt oss, så vi gikk i raskt tempo. Fossen var fin den, men vi skjønte at vi ikke var alene i jungelen da vi så Vietnameserne som satt i bunn av fossen og vasket klær og drakk øl....

Hvit sand = lykkelige barn

Phu Quoc er berømt for sin pepperproduksjon. Hvis man titter på pepperbøssa hjemme i Norge, så står det sansynligvis Phu Quoc på den.
Men fersk pepper er spesielt godt. Vi kjøpte med oss masse pepper fra Phu Quoc, og etter at vi kom "hjem" har vi fortsatt å spise baguett med smør og pepper på.... Mmmmm

Hvor er arbeidstilsynet?
Stillasene i Vietnam er for det meste bygget opp av det man har for hånden.

Skal du ha kjøtt så går du til slakteren. Slakterne i Vietnam har ikke butikk, de har tralle.

Skal du ha kylling i Vietnam så behøver du ikke å gå til slakteren, for høner og gjess selges overalt som på bildet over. Hvis salget av høner går tregt så kan man jo ta seg en....
....høneblund.

På Phu Quoc er bygningsplanleggingen litt som i Kragerø, litt tilfeldig og litt rotete.

Å spasere langs brygga er også som i Kragerø. Hvis du skal gå rundt må du nemlig smyge deg litt. Fiskebåtfåten på Phu Quoc er stor. De som ikke dyrker pepper er fiskere, og de bor i båten sin. Her er det rishatt og tradisjonsrike drakter som gjelder.

Litt om høner igjen.
Hvis du har en moped så er det ikke nødvendig å ta liv av hønene før du kjører hjem. Kjøttet blir jo ferskere hvis du lar hønene henge bakbundet på klørne og opp ned på styret på mopeden.
Hvor er mattilsynet?
Svaret er: Langt unna, og det kommer de til å være temmelig lenge.

Fru Nguyn er på vei til markedet.

På Phu Quoc er det sykkel som gjelder, ikke moped som i byene på fastlandet.

Det sies at Phu Quoc har den fineste solnedgangen i hele Vietnam. Den fikk vi aldri sett. Regn og storm ødela delvis ferien vår på Phu Quoc. Vi fikk heller ikke dykket og badet slik vi hadde planlagt. Men vi opplevde masse som vi ikke hadde planlagt. Fantastisk å se hvordan et isolert samfunn fungerer. Et samfunn som sansynligvis ikke ønsker å endre seg fra der det befinner seg. Vi fant riktignok en internettkafè i en bambushytte langt inne i jungelen, men det var bare en av mange merkelige opplevelser. Øya er ikke for turister som forventer at alt skal gå på skinner.Veiene er humpete, kveldstilbudene få, og det er langt mellom minibankene. Dagene går først og fremst med til å ta det med ro. Phu Quoc er antagelig et reisemål for turister som har hørt om øya av andre reisende. Backpackere som har syklet seg gjennom Vietnam, pensjonister som foretar sitt livs reise, vietnamesere på ferie, europeere som bor og jobber i Asia, og oppdagelsesreisende på jakt etterden perfekte stranda. Som oss.
Hotellene popper opp som paddehatter, og de planlegger en internasjonal flyplass på Phu Quoc nå, så det er nok ikke lenge til opplevelsen av å reise hit blir en ganske annen.